Det finnes motorsykler, og så finnes det Harley-Davidson. For mange starter det som en guttedrøm: lyden, stilen, frihetsfølelsen. Selv fikk jeg en liten smakebit en gang midt på 80-tallet, da den tøffeste læreren på ungdomsskolen lot meg sitte bak på Harleyen hans en runde rundt i Ski da jeg tok mopedlappen. Det var liksom aldri noen tvil om at jeg skulle kjøre motorsykkel som voksen. Men noen Harley ble det altså ikke.
På tide å sjekke om drømmen holder stikk.
Looking for adventure
Etter en uke med mye regn har værgudene bestemt seg for å være greie, og denne maidagen parkerer jeg derfor i et nydelig vårvær bak Lazy Boyz ute på Alnabru. Her har de holdt til helt siden starten i ’94, og sakte men sikkert utvidet sjappa til dagens imponerende flaggskipbutikk. Et skilt oppfordrer meg til å benytte inngangen på forsiden, så jeg rusler rundt bygget der jeg møtes av et fullt vårslipp for Harley-folket. Det er nemlig ikke få som har valgt denne dagen til å hente ut sykkelen sin fra vinterlagring eller service, og er ivrige etter å komme seg i gang og starte sesongen i finværet. Mange nikker til meg, og tenker nok at jeg er ute i samme ærend. Her er du en av oss.
Get your motor runnin’
Selger Tommy Kvalen har som du sikkert skjønner hendene mer enn fulle denne dagen, og gir meg tidenes kjappeste innføring i den splitter nye Low Rider ST-en som står klar og venter på meg utenfor.
– Blinklys har du på hver side her, sånn starter du og stopper, og så kan du velge kjøremodus med denne. Du trenger ikke nøkkel, så da er det bare tut og kjør, forklarer han og ønsker meg god tur før han skal levere ut en ny sykkel til en ventende kunde.
Heldigvis er det jo egentlig ikke noe mer jeg trenger å vite sånn i første omgang. Jeg kler på meg kjøreutstyret og tenker at det aller viktigste nå er å ikke drite seg ut foran alle karene som står og henger utenfor når jeg skal starte opp og kjøre av gårde. Så får jeg heller bli bedre kjent med sykkelen etter hvert.
Head out on the highway
To minutter senere er jeg på vei inn i rundkjøringen ved Alna-senteret etter en problemfri start. Puh! Sykkelen har et lavt tyngdepunkt som gjør de 335 kiloene enkle å håndtere, og den lave setehøyden gjør at jeg ikke føler meg «stor» på modellen, til tross for mine 190 cm. Første gangen jeg skal sette foten i bakken merker jeg at fothvilerne er en del bredere enn jeg er vant til, men det går fort å venne seg til, uten uhell. Jeg lurer på hvor mange som har veltet akkurat her, glade og fornøyde på vei ut, og som må gå slukøret tilbake for å få hjelp. Man har jo sett noen triste filmsnutter på YouTube med titler som «First Harley ride gone wrong».
– Det skjer overraskende lite skader under prøvekjøring, forteller Tommy senere.
Selv har han ikke opplevd det på sine 4 år som selger. Jeg har ingen planer om å endre den statistikken.
Like a true nature’s child
Det er tidlig på året, og jeg innrømmer at jeg ennå er litt rusten, men det går ikke lange tiden før jeg finner «godfølelsen» der jeg setter kursen mot Enebakk og svingene langs fylkesvei 120. Først må jeg gjennom Rælingstunellen, der jeg pent er nødt til å ruse V-Twin-motoren for å teste gromlyden litegrann. Den skuffer ikke! Det er ingen bilkø her sånn midt på dagen, men de som er der hører godt at jeg er på vei, for å si det sånn.
I det jeg får Øyeren på min venstre side vipper jeg ned solvisiret, og tenker ikke på stort annet enn hvor heldig jeg er, og at dette er en god dag på jobb. Sykkelen ligger som støpt i svingene og har krefter i massevis, mye mer enn jeg har bruk for. Møtende motorsyklister hilser alle som en, og er minst like glade som meg for å endelig være på veien igjen. Det er vår!
Whatever comes our way
«Ro ned, ro ned!»
Slik tolker jeg håndbevegelsene til motorsyklisten som står parkert i en busslomme på andre siden av veien, rett etter Kirkebygda. Det er 60-sone og jeg kjører bare i 57, så jeg blir først litt småirritert, men velger å ta det litt ekstra pent for det kan jo være at onkel venter med lasermåleren rundt neste sving. Det er det ikke, men derimot en knallrød veteran-traktor som kanskje kjører i 25. Potensiell ubehagelig situasjon unngått.
Denne typen samhold blant MC-førere er noe jeg alltid har satt stor pris på, og dagens tur bare beviser for meg at det er noe eget der som jeg håper vi greier å beholde og bringe videre til nye generasjoner.
Take the world in a love embrace
I Ytre Enebakk tar jeg en pause for litt selfies av meg og sykkelen med tilhørende skryt på sosiale medier. Den kledde du! Takk. Tomler opp, hjerter, flamme-emoji, solbrille-smilefjes. Om jeg har kjøpt meg Harley? Nei, dessverre. Men det er vel lov å drømme? Dessuten er jeg ute på oppdrag, må vite. Min arbeidsdag er bedre enn din arbeidsdag. Sånne ting. Men nå er det på tide å vende snuten hjemover igjen. Og så må jeg jo ikke glemme at jeg skal skrive noe fornuftig om prøvekjøringen etterpå, ikke bare surre bort alt underveis mens jeg fjerner ut inne i hjelmen.
Hmm, ok. Kanskje jeg kan bruke tekstlinjer fra Easy Rider og Steppenwolfs klassiker Born to be wild som et slags gjennomgående tema? Det er jo en idé, litt opplagt kanskje, men fortsatt gyldig som referanse for oss som har levd en stund. Jeg må snakke litt mer med selger Tommy. Og så må jeg ha et slags faktaavsnitt.
Ja, sånn må det bli. Tilbake til Alnabru.
Heavy metal thunder
Harley-Davidson Low Rider ST ble lansert i 2022, og årets modell har fått en real oppgradering. Den er utstyrt med en kraftig Milwaukee-Eight® 117 High Output V-Twin-motor som yter 114 hestekrefter og leverer et dreiemoment på hele 174 Nm ved 4000 omdreininger i minuttet. Sykkelen har en lav setehøyde på rundt 685 mm, og kjøreklar veier den cirka 335 kg. ST står for Sport Touring, og sykkelen kombinerer dermed ytelsen og det aggressive preget fra sportssykler med komfort og funksjonalitet for lengre turer. Årets modell byr på funksjoner som tre kjøremoduser (Road, Rain og Sport), full LED-belysning, kurve-ABS og traction control. Den ikoniske frontkåpen – inspirert av den klassiske FXRT-modellen – gir sykkelen et særegent uttrykk og forbedret aerodynamikk, mens sideveskene gir praktisk lagringsplass på rundt 56 liter.
Fire all of your guns at once
– Jeg synes det er den beste Harleyen de noen gang har bygget, kommer det kontant fra Tommy Kvalen, som er full av lovord om årets modell av Low Rider ST.
– Mange blir overrasket over hvor lettkjørt den er i forhold til vekta. Harley er veldig flinke til å bygge sykler som får vekta til å føles liten ut, med lavt tyngdepunkt og god balanse. Med sine doble skiver så er dette kanskje den Harleyen som har best bremser også. Det er en sykkel som har alt; sportslige kjøreegenskaper med masse krefter og motor i bånn, god plass til en passasjer – rett og slett en veldig god allroundsykkel. Det som er litt spesielt i tillegg er at det finnes utrolig mange muligheter til å tilpasse den hver enkelt fører. Med vårt store utvalg i vindskjermer, bagasjebrett, ryggstøtter, seter, styring, fjærer og fothvilere får du akkurat den sykkelen som passer for deg, utdyper han.
Nå er selger Tommy på jobb.
– Med våre gode innbytte- og finansieringsløsninger er det heller ikke store månedlige beløpet som skal til for at du kan få med deg herligheten hjem, frister han.
På tide å oppsummere.
Yeah darlin’ go and make it happen
Low Rider ST er med andre ord for deg som fortsatt vil ha det rå Harley-preget, men med moderne touring-komfort og praktiske funksjoner for lengre kjøreturer.
På dette, som altså var min jomfrutur, ble jeg positivt overrasket over manglende risting og sportslige kjøreegenskaper, størrelsen til tross. Og selv om jeg ikke denne gangen kunne kjøre inn i solnedgangen og forsvinne på min helt egen Harley-Davidson, er jeg mer sikker enn noen gang:
We were born – born to be wild.
